Sjalet er strikket høsten 2018.
Først noen ord om tråden.
Den har jeg spunnet selv. Fiberen kjøpte jeg på Hillesvåg Ullvarefabrikk for noen år siden.
Jeg er så heldig å bo en liten times kjøretur fra fabrikken, så jeg føler meg heldig der 👍😃
Tråden du ser på bildet, er resten av det jeg har igjen etter at sjalet var ferdig.
Det er neimen ikke ofte at jeg får brukt tråden jeg spinner, men denne gangen fant jeg et veldig passende prosjekt.
Jeg jobbet egentlig litt med å se på ulike konstruksjoner på sjal -fasonger og teknikker. (Og i denne sammenheng skal nevnes at vi er tre damer som treffes jevnlig, nettopp for å inspirere hverandre til å utforske og utvide kunnskapen innen ulike strikkefelt).
Tilbake til sjalstrikk...
Jeg liker ikke å bruke sjal, for jeg liker rett og slett ikke å ha noe opp i halsen. Men stundom kjenner jeg på at det hadde vært godt å ha noe som luner over skuldre og i nakken.
Derfor var jeg på jakt etter et forholdsvis lite sjal, og det fant jeg i boken du ser på bildet
-"Exploring shawl shapes" av Elizabeth Lovick.
Jeg ble veldig fornøyd med resultatet; et lite sjal som legger seg pent over skuldrene. Jeg pleier å feste "snippene" i front med en liten nål. Og det er rett og slett fordi jeg er redd for å miste det når jeg går med det utendørs!
Sjalet veier kun 42 gram.
Fra spiss framme til midt bak i innvendig bue måler det 41 cm, på utvendig bue er lengden 74 cm målt på samme vis.
På bildet ligger sjalet til blokking.
Og slik ser sjalet ut når jeg har det på meg.